Erling Thu

Month: August 2023

  • When discouraged and heavy thoughts creep into our soul.

    Psalm 119,50 It is my comfort in my sufferings that your word gives me life.

    Once again, we see how truthful David is when he talks about life. It's one of the things I like most when I read the Psalms. David and the other psalmists are so brutally real and honest in what they say. They do not hide their disappointments and difficulties. They depict bitter and bad feelings. They put words to dark and heavy thoughts. But they take us along to the jubilant high points in life when they celebrate God's salvation.

    In this verse, David is in trouble and is having a hard time. From the context we understand that this misfortune is something his enemies have inflicted on him. His opponents have made life miserable for him. Problems pile up and he sees no visible solution. Everything is dark around him and he feels alone. He is in great distress. It is in such moments that discouragement and heavy thoughts creep into our souls. Then we need God's comfort, as David did.

    David found comfort in God's word. The Word created faith and life. The Word gave him hope and refreshed him. I have experienced the same many times. When the pain has been great and the heavy thoughts have been painful to fight with, I have time and again found comfort and new courage in the Word. I do not live by bread alone, but every word from the mouth of God gives me life. God's Word is a source of life. In the middle of the darkness and the bad news, I find comfort in the fact that what he has promised has enabled me to live through the bad and come out on the other side, – alive in God's power and grace.

    Prayer:

    Lord, in all my trials and difficulties I find great comfort in your promises, because they keep me alive!

  • We build our hope on what God has promised.

    The main theme of that section (Ps 119:49-56), which now takes up the Hebrew letter ZAYIN, is the comfort the psalmist finds in God's word when the culture he lives in mocks and persecutes those who believe in God's truths. He has full confidence that God will save him, because he rests in the Lord's law.

    Psalm 119.49 Remember your word to your servant. Through it you have given me hope.

    This section does not start unexpectedly with a prayer to the Lord. David has learned to pray. He knows that the Lord hears when he prays. In this stanza he reminds God of the promises he has received from the Lord: Remember the Word you have given your servant! Don't forget to do what you said! This is a very important lesson to learn.
    Firstly, we must learn to absorb the Word so that it becomes personal to us. Or put another way, we must learn to hear God's voice when we read and base our thoughts on the words of the Bible. It is possible to read the Bible without hearing God's voice, without the Word speaking to us. We must avoid that at all costs.
    I am completely convinced that the Bible is the word of God. Nevertheless, it can happen that I read my daily chapters without something coming alive for me, without something speaking to me. Then I have to stop. Then I must humbly ask the Lord for help to get hold of what he wants to tell me in what I have read. Then I read once more while praying that I notice something I can learn from what I read. As a rule, God hears that prayer and I see things I didn't notice the first time I read.
    Many good promises in God's word have become my personal words from God. But of course I get words from the Lord in other ways also. It is the same how God's word comes to us, when we have received a promise from God, we must constantly remind God of what he has promised.
    Note the next stanza: Through it you have given me hope! When God speaks to us, we gain hope. Through the Word we get something to hope for, something to look forward to. The promises of God create light in the dark. Words from God drive the dark and heavy thoughts away, because they create hope.
    The good thing is that God is a faithful God. He keeps what he promises and does what he says he will do. It doesn't matter how difficult life can be, God will never leave us or let us go. When we remind God of what he has said, it also helps us. It helps us hold fast to the promises and to the hope. It helps us to fix our eyes on the faithful God who keeps what he promises. We build our hope on what God has promised.
    Prayer:
    Lord, don't forget the promises you have given me, because they are my hope and courage!

  • Gud har gitt opp Den norske kirke!

    Denne overskrifta er like meiningslaus som Sverre Elgvin Lied sin påstand: «Gud har ikke gitt opp Den norske kirke.» Då eg såg denne overskrifta i nettutgåva av Dagen, som refererte til talen hans på Oslo Symposium, tenkte eg: «Kva veit han om det?» Grunngjevinga hans har jo ikkje noko særleg tyngde. Mange med meg kunne bruka det same argumentet med motsett forteikn: «Gud har gitt opp Den norske kirke, for eg, og mange med meg, kjende kall frå Gud til å forlata Dnk og tena han utanføre Dnk.» Dagen har ikkje gitt opp Dnk, men det har alle dei mange tusen frikyrkjelege kristne gjort. Når Dagen sine redaktørar legitimerer Dnk, byggjer dei, som Lied, på notstalgiske kjensler og personlege opplevingar, og ikkje på Guds ord.

    Om Gud har gitt opp Dnk eller andre kyrkjesamfunn, kan eg ikkje eg svara på. Kven kan eigentleg svara på dette? Kven kjenner Gud sine tankar om den menneskelege organisasjonen Dnk? Det eg veit er at Gud elskar menneske og gav Sonen sin, så kvar den som trur på han ikkje skal gå fortapt, men få evig liv. Eg veit også at Gud byggjer sitt hus av levande steinar, av menneske som har fått nytt liv i trua på Jesus. Kvar levande kristen er eit tempel for Anden. Gud er nær hos alle som kallar på hans namn, uansett kva kyrkjesamfunn dei måtte tilhøyra, ja uansett om dei er jødar eller heidningar.

    Lied seier mykje godt og rett i talen sin når han presenterer kva Frimodig Kyrkje står for, som til dømes:

    «Kirken er Guds kirke. Og der er det Jesus som er Herre. Og det er også han som bygger sin kirke. Og det er jo her det er så spennende at vi kan få være med på det Gud gjør. Det handler ikke om «Hvilken kirke vil du ha?» Det handler ikke om at vi skal bygge kirka etter vår design.»

    Problemet er at han snakkar om Dnk, som er ein menneskeleg organisasjon. Han legimiterer Dnk som Guds kyrkje. Då kjem spørsmåla: Er Jesus Herre i Dnk? Vedtak i kyrkjemøtet tyder ikkje på det. Den lutherske teologen, Jan Bygstad, seier at Dnk med sin aksept av vrang lære og pluralisme ikkje er Jesu Kristi kyrkje. Mange andre lutherske teologar seier at Dnk er ei løgnkyrkje. Den rådande vranglæra om samliv og ekteskap i Dnk, fører Guds folk vill, og leiar menneske i fortapinga om dei ikkje vender om. Det er alvorleg å legitimera eit slikt kyrkjesamfunn.

    Byggjer Jesus Dnk, eller er det kyrkjedemokratiet som byggjer kyrkja? Det handlar jo ikkje om kva kyrkje vi vil ha, men om kva slag kyrkje Gud vil ha. Det designet som Dnk blir bygd etter, liknar svært lite på det designet apostlane og dei første kristne bygde etter. Kva seier Bibelen om kva kyrkje Gud vil ha? Det er det store spørsmålet vi må stilla oss. Kva kjensler vi har for ein kyrkjeorganisasjon vi har arva frå fedrane, tel ikkje i det spørsmålet om kva Guds ord seier om kva han vil ha.

    Lied seier med rette at det er berre eitt Guds folk, og vi treng å støtta kvarandre. Bibelen er jo klar på at det er berre dei som er fødde på ny ved Den Heilage Ande, ved tru og omvending, som er Guds barn. Berre dei som har kome til Jesus, den levande steinen, og sjølv har vorte ein levande stein, kan saman med andre byggjast opp til den levande Gud sitt hus. Dåp eller medlemskap i eit kyrkjesamfunn gjer ingen til ein lem på Jesu kropp.

    Så langt eg forstår finst det mange gode og fromme kristne i Dnk og i alle dei andre kyrkjesamfunna i landet vårt. Alle som ved trua på Jesus Kristus har fått nytt liv, er Guds folk, og er våre kristne søsken, uansett kva kyrkjesamfunn dei tilhøyrer. Altfor mange kristne, både med og utan medlemskap i noka kyrkjesamfunn, er i praksis heimlause for dei har ikkje funne plassen sin i eit levande kristent fellesskap. Dei lever ikkje saman med andre kristne som lemmer på Kristi kropp. Dei har ikkje forplikta seg eller gitt seg inn i ei kristen forsamling, og det er eit tap både for dei sjølve og det kristne fellesskapet.

    Guds kyrkje er Jesus-truande menneske som kjem saman for å tilbe Herren, forkynna Guds ord, byggja kvarandre opp og hjelpa kvarandre til å leva heilage og heilhjarta liv i kvardagen.

    Vi må heile tida forkynna evangeliet, utfordra og hjelpa kvarandre til samsvar mellom liv og lære. Når vi gjer det vil Jesus byggja si kyrkje.

    Tekst: Erling Thu

  • Å æra far sin med tårer

    I dag såg eg noko vakkert. Eg såg ein staut, godt vaksen mann i førtiåra med tårer i auga. Han fortalde om far sin. Tårene på kinnet skein som diamantar. Dei strålte av kjærleik, takk og gode minne. Faren hadde vore sjuk i lengre tid. I dag fekk han meldinga om at helsepersonellet hadde avslutta behandlinga. Dei kunne ikkje gjera meir for han. No måtte forgjengelegdommen gå sin gang til livet tok slutt.

    Det var så vakkert å sjå tårene renna, medan den store sterke mannen fortalde om meldinga han hadde fått. Eg sat ved andre enden av bordet då han delte dette med oss og fekk ikkje med meg alt han sa. Men tårene talte høgare enn orda. Dei rørte ved hjartet mitt. Det var ei heilag stund då ein bror delte si smerte med andre brør. Det var mykje kjærleik rundt bordet, men kjærleiken i tårene var større og vakrare enn medkjensla og kjærleiken frå vennene rundt bordet.

    Finst det noko vakrare enn dette, at ein sterk son elskar ein skrøpeleg far? Kjærleikstårer på kinnet til ein son er den største gåve ein far kan få. Tårene seier meir enn ord. Den triste meldinga fylte tårene til denne sonen med smerte og sorg, men kanskje endå meir med takk og gode minne. Kjærleiken i tårene vart for meg ein herleg krans av ære på hovudet til ein god far. Det er så vakkert når ein son ærar far sin med tårer av kjærleik.

    Kjære lesar, takk for at du tek deg tid til å lesa det eg skriv. Då eg har vorte hacka og er utestengd frå mine sosiale media, ber eg deg om å dela dette innlegget på dine sosiale media. Du kan lett klikka på logoen til Twitter og Facebook rett under dette innlegget og dela det med dine venner og følgjarar. Tusen takk for at du er med og spreiar bodskapen!

  • Mission completed

    We are on the ferry again, this time towards home after a wonderful time at Gullbotn with our covenant friends. Some of us have been working together for the King and his Kingdom for more than 40 years. My loving wife and I have been married for nearly 59 years. Covenant and faithfulness are two sides of the same coin! God is good

    image from https://erling.typepad.com/.a/6a00d83451f06569e202c1b25db692200d-pi

    It takes faithfulness to complete a mission, and it is a great joy to complete it together with faithful people. The mission might be great and very important, or it might be seemingly small and insignificant. The important thing is that we complete the mission. The mission we just completed was not very glorious or  significant, but the main thing is that it was completed. There is joy and greatness in completing the mission assigned to us

    On the cross Jesus Christ cried out these powerful words: It is completed! He completed the greatest mission ever. He came to destroy the works of the evil one. He came to save mankind from sin and shame. He came to give himself as a ransom to redeem humanity. He completed the mission. Salvation is now available to everyone who believe in him.

  • On the second ferry today!

    We are now on tve way to Bergen and Nordhordland to visit friends and end up at Solveig’s Dear sister! We are going from son and grandson to a sister. Family is very precious and wonderful gift from God intended to be enjoyed

    image from https://erling.typepad.com/.a/6a00d83451f06569e202c1a6d1a6c2200b-pi

    Family is a growing love relationship which is dynamic and expanding in exciting ways.

    Sendt fra min iPhone

  • On the ferry again

    We are on the way to Haugesund to celebrate our grandson Jonathan. He has just completed 22 years. Grandchildren are a source of great joy and Jonathan is no excemption. It is always a great joy and plessure to travel with my Dear wife.

    image from https://erling.typepad.com/.a/6a00d83451f06569e202c1a6d1a3b0200b-pi

    Sendt fra min iPhone

  • Rabalder

    Rabalder er eit underleg ord som er lite brukt i våre dagar, men Herren har sagt at det vil bli rabalder. «Endå ein gong, om ei lita stund, rister eg himmel og jord, havet og det tørre landet. Eg rister alle folkeslag, så skattane deira kjem hit. Eg fyller dette huset med herlegdom!»  Det er gjenreisingsprofeten Haggai som ber fram dette ordet frå Herren (Hag 2,6-7). Det fekk ei oppfylling då tempelet vart gjenreist på hans tid, men peikar fram til det nye huset som Herren byggjer i den nye pakta og som skal bli herlegare enn det første. Endå ein gong skal Herren rista verda og folkeslaga på jorda (Hebr 12,26-29). Når Herren ristar blir det rabalder.

    Når ein stabel med tønner ramler ned blir det eit svært rabalder. Når noko rasar saman blir det ofte rabalder. Når noko uventa skjer blir det rabalder. Bråk og ståk, spetakkel og støy er ofte det same som rabalder og har to meiningar. Rabalder er noko vi registrerer med sansane våre, men er også den reaksjonen som kjem frå oss når vi ikkje liker det uventa som skjer.

    Det skjer underlege ting i landet vårt. Herren tenner tannlause kristne i brann. Lunkne og sløve kristne blir fornya og brennande ivrige. Folk, som av ulike grunnar har kome på avstand, søkjer Gud og finn på ny sin plass i kristne fellesskap. Vekkinga på Vigeland er berre eit av mange døme på dette. Eg høyrer mange historier om fornying blant Guds folk i mange samanhengar. Det er tydeleg at Gud er på ferde!

    (more…)

  • The woman behind

    Yesterday I wrote an entry about the well-known Bjørn Olav Hansen – a giant of faith and prayer. Today I like to share with you a little bit about the woman behind the man. This woman is a great woman of God and a giant in the Kingdom of God. There is a popular saying going like this: Behind every successful there is a surprised woman. I like to change this sentence to a better version: Behind every man of God there is a praying wife or woman! The praying woman behind a man of God is more important than we normally understand. The humble woman behind is often not appreciated nor honoured in the way she deserves.

    image from https://erling.typepad.com/.a/6a00d83451f06569e202c1b25cea6c200d-pi

    May Sissel Hansen is such an important woman behind the man of God that I want to honour her. Whenever I see her, she is a big smile, but I believe that behind there are many burdens and tears shed in the secret place of prayer. Her husband has a big name among believers in Norway, he is well-known, but what about his precious wife? Is she appreciated for her selfless service, her humble assistance of her husband?

    May Sissel is always serving. She has the heart of a true servant of God. She is looking for opportunities to serve and to bless people. She has the gift of showing hospitality and are blessing the many visitors they have in extraordinary ways. Solveig and I had the privilege of enjoying a wonderful meal at their home quite recently. We really enjoyed the food but even more we enjoyed the company, the blessed fellowship of being together.

    Whenever I see Bjørn Olav speaking at a conference, I observe that May Sissel is in the background. He is in the front, he is visible, but she is always the important person behind. Often, she is not seen at all, but she is always there behind the scene ready to assist. She has an eye for what he needs at any time, and she is always there to help and to serve. She is really a hero! She is the woman behind the man of God.

    I am sure May Sissel have had the same experience many times that Solveig and I had recently. I had been invited to preach in the Sunday morning service in a church. At the beginning of the meeting, I was warmly welcomed to the by the leader from the front when the service started. Solveig was not mentioned at all. We were sitting together, but she was totally overlooked or ignored. I felt bad but choose to keep quiet. The precious woman behind the man of God was not appreciated. What a shame. It was not the first time she was overlooked; I am afraid it happens to often to the important women behind the man.

    Whenever I am asked to preach, I spend time in prayer and preparation of the message. Behind me there is a prayerful wife who is travailing more in prayer for me than I do myself. Sometimes she brings me words or visions from God that helps me in my preparations and enables me to bring the Word of the Lord to the churches.

    May Sissel is having a similar function towards her husband. She is a prayerful lady. I do not know exactly the many ways May Sissel is praying for Bjørn Olav, or how her prayer and spiritual insights helps him in his ministry. But I know that she is behind him and share a vital role in his fruitful ministry. Without her he would not have been the man of God that he by the grace of God is.

    I like to honour May Sissel for her humble and prayerful ministry to the Lord. She is an example of godliness and holy devotion to God for everyone, whether we are men or women.

    Dear reader, thank you for taking time to read what I write. As I have been hacked and blocked from my social media, I ask you to share posts from my blog on your social media. You may just click on the logo of Facebook and Twitter under this entry to share it with your friends. and followers. Thank you for spreading the message!

    Text: Erling Thu

  • Ein ny podkast er ute!

    Solveig og eg har nettopp gjort ferdig ein ny podkast. Denne episoden kallar vi "Sommarrapport". Vi har hatt denne podkasten i nokre år med små opphald innimellom. No er vi i gang på ny etter sommarferien. I Sommarrapport fortel vi om nokre av dei mange gode opplevingane og velsigningane som Gud har gjeve oss. Vi ønskjer å æra og takka Gud med denn kvardagslege podkasten vår. Det er vår bønn at våre venner som lyttar til podkasten skal bli oppmuntra og få nytt mot. Vi får ein del tilbakemeldingar som stadfestar dette og det set vi stor pris på. 

    Vi kallar dette ein takkepod, men rett som det er samtaler vi om viktige ting der vi deler innsikt og visdom frå Guds ord. Vi kallar podden vår Solveig og Erling Thu og du finn han på Podbean, Google Podcasts, Spotify og Apple Podcasts. Her er heimesida til podden vår: Solveig og Erling Thu