Erling Thu

Month: March 2018

  • Vårteikn

    IMG_0400

    Snøklokkene har brote gjennom snøen. Det er eit sikkert og kjært vårteikn. Me har hatt ein lang og kald vinter i Huset i Skogen. Heldigvis har me mykje ved å ta av. Me har halde varmen heile vinteren. Men no lengtar me etter vår, sommar og varme. Eg vart så glad då eg såg at snøklokkene hadde brote gjennom snøen. Våren er på gang. Vinteren kjem til ein ende. Snø og frost må vika for varmare ver. Snøklokkene her her. Jamvel om det endå kan koma både snø og frost, veit me at våren er på gang.

    Snøklokkene er profetiske blomar for meg. dei vitnar om endring og nytt liv. Det kalde og mørke må vika for det varme lyset og livet. Livet vaknar av dvale. Etter dei tre vintermånadene utan liv, har det kome ein vårmorgon med nytt liv. Halleluja! Mørketida er over. Lyset og livet vinn på ny. 

  • Living in the shining place

    I am fascinated with the Psalms. Especially the Psalm of David. They cover all of life. We find all kinds of emotions in all kinds of situations. I can relate the content of the Psalms to my own life and emotions. The Psalms teach me that I can bring everything before God because he cares about every detail of my life.

    Lord, who dares to dwell with you? Who presumes the privilege of being close to you, living next to you in the shining place of glory?

    They are passionate and wholehearted, always sincere and always speaking the truth – for their hearts are trustworthy.

    They refuse to slander or insult others; they'll never listen to gossip or rumours, nor would they ever harm another with words.

    They will speak out passionately against evil and evil workers while commending the faithful ones who follow after truth. They make firm commitments and follow through, even at great cost.

    They never crush others with exploitation or abuse and they would never be brought with a bribe against the innocent. They will never be shaken; they will stand firm forever. 

    This text is taken from Psalm 15 in The Passion Translation. This translation is one of my favourite translations at the moment. Perhaps this psalm was sung by the choir David appointed to sing prophetically and minister to the Lord day and night in his tabernacle. This song describe who will live in God's holy presence and who dwell with him in his shining place of glory. Actually it is a prophetic description of the perfect man, Jesus Christ, and all those who are transformed into his image by the Holy Spirit.

    In this psalm we find parallells to the Lord's sermon on the Mount. If we will live in the holy place of God, there must first be a holy place in our hearts where the Spirit of holiness dwells. We must submit to the holiness of God. Only those with a pure heart can see God and dwell in the shining place of his glory.

    But who is capable of this? Who is able to meet these holy requirements? Who is competent of this life?

    In our own strength we are not capable at all. Our true competence flows from God's empowering grace. When we are overcome by our many sins, his sacrifice covers over them all! Farther than we can describe with words he removes our guilt from us. Only because of his tender mercy we may live in the shining place of his glory.  

  • Herren set kongar av og set kongar inn

    Me har vore gjennom nokre politisk dramatiske dagar i landet vårt. Landet kunne vorte kasta ut i politisk kaos. Eg trur at det berre er på grunn av bønn frå mange kristne at landet vårt er spart for regjeringsskifte med all den uro og uvisse det ville innebera. No er det tid for endå meir bønn. Sterke og splittande krefter er verksame i nasjonen. Folk på alle sider av dei politiske skiljelinene treng vår forbønn. Ikkje minst må me be for oss sjølve, for kristenfolket i Noreg, at me må vera audmjuke og miskunnsame så me kan vera med å skapa fred og forsoning i folket vårt. Ingen er tent med den polariseringa me no ser.

    Eg ser Guds gode finger i den avgjerda Sylvi Listhaug har teke om å trekkja seg som justisminister. Det var ingen som venta at ho ville gjera det. Redaktør Selbekk i Dagen sa at det ville vera ”u-Listhaugsk”. Korkje partileiaren eller statsministeren hennar hadde bede ho om å gå. Media seier at Listhaug hadde regien heilt åleine. Det trur eg er feil. Eg trur at det er Herren som har hatt regien. Det er han som set inn og det er han som set av (sjå Dan 2,20-21; 4,17; 4,25; 5,21).

    Difor seier Guds ord at me framfor alle ting skal bera fram bønn og påkalling, forbønn og takk for alle menneske. Me skal be for kongar og alle som er i leiande stillingar, så me kan leva eit stilt og fredeleg liv med gudsfrykt og vørdnad i alt me gjer (1 Tim 2,1-2). Denne apostoliske formaninga treng me å ta inn over oss som aldri før. I denne tida er det altfor mange kristne som blir rivne med i ein oppheta debatt. Mange roper høgt og bruker harde ord. Det haglar med klagemål alle vegar – i alle retningar. Mykje av det eg ser vitnar korkje om gudsfrykt eller vørdnad. Dei mange skuldingane vitnar ikkje om stille og fredelege liv. Det finst eit sinne som skremmer meg. Det vitnar ikkje om tru og tillit til Gud. Eg ser ein aggressivitet frå kristne menneske som ikkje vitnar om nåde, miskunn og trufast kjærleik. Kor er respekten for andre?

    Eg har aldri vore ein Listhaug fan. Eg tykkjer likevel litt synd på henne i dette kjøret ho har vore utsett for. Sjølv kallar ho det ein heksejakt. Eg kan forstå at ho opplever det slik. På den andre sida haustar ho berre det ho sjølv har sått. Ho har berre seg sjølv å takka for den stoda ho har kome i. Når ho seier at Hareide sleikjer imanane opp etter ryggen, er det uhøvisk og ikkje ein politikar verdig. Når ho godkjenner at politiet knuser glassruter for å bryta seg inn i eit kyrkjebygg for bortføra ein kristen småbarnsfamilie, står ho ikkje for kristne verdiar og mistar sjølvsagt tillit. Når ho seier at Ap (og fleirtalet på stortinget) er meir opptekne av å forsvara terroristane sine rettar enn å sikra tryggleiken for landet, går ho langt over streken. At ho heller ikkje høyrer på råd frå sin eigen sjef og slettar utsegnet, gjer det endå verre. At ho ikkje audmjuker seg og bed om tilgjeving, men må pressast til ei orsaking, skaper heller ikkje tillit. Men ho skal ha ros for at ho trekte seg og redda regjeringa.

    Lat meg skunda meg og seia at du sjølvsagt kan vera ein god kristen og ikkje vera samd i desse vurderingane mine. I politikken er det rom for at kristne har mange ulike meiningar og løysingar på dei utfordringane me møter i samfunnet. Difor må me be for politikarane våre. Me må be om visdom for dei til å velja dei beste løysingane. Me må be om at dei fremjar rett og rettferd i alt dei gjer. Me må be om nåde for dei så dei kan vera samlande og ikkje splittande, at dei skaper fred og ikkje strid.

    Tida for Noreg er no. Guds finger er verksam i landet vårt. Han gjer meir bak ryggen vår enn dei fleste av oss er klar over. I desse dagane må me ropa til Gud om nåde og miskunn for land og folk. Måtte han venda fedrehjarta til barna og barnehjarta til fedrane og skapa forsoning. Måtte han lækja dei såra som hat og vonde ord har skapt. Måtte han gje dei trassige det sinn som rettferdige har. Måtte folket vårt kjenna frelse når syndene blir tilgjevne. Måtte lyset frå det høge gjesta oss som ein soloppgang og styra oss inn på freds og forsoningsveg.

    Tekst: Erling Thu

  • Sure and pure words

    In Psalm 12 David is crying to God for help. He lives in a terrible situation. King Saul ordered the death of 85 godly men who wore the priestly robe. The killing rampage continued until an entire community of priests had been slaughtered with their women and children. This great evil marked David from that day forward for they were killed because of the help they had given him. David is complaining to God. He is desperate as he sing this song for a new day: Help, Lord! Save us!

    The godly ones are swiftly disappearing!

    Where are the dependable, principled ones?

    Where are the truthful?

    The godly seemed to be a vanishing breed in his life time. The people were proudly speaking with twisted tongues and lying lips. Then the Lord spoke a comforting word. He promised to rise to defend the poor. He said he would rescue and protect those who were plundered, the oppressed, and the needy who groan for help.

    In the day of persecution and great evil, David take hold on the word of God. He believes the promises of God.

    Every word God speaks is sure and every promise pure. His truth is tested, found to be flawless, and ever faithful. It's as pure as silver refined seven times in a crucible of clay. Ps 12: 6 (The Passion Translation)

    Even if the godly ones are disappearing, the principled ones are difficult to find, and the truthful is not visible in the media, we will put our trust in our righteous and faithful God. He will keep us safe forever. Even in the day of evil he will keep us out of the reach of the wicked. Even if the ungodly strut and prowl, tolerating and celebrating what is worthless and vile, God will still lift up those who are humble and merciful.

  • Han styrkte forsamlingane

    Dette uttrykket finn me i Apgj 15,41. Det er ei oppsummering av apostelen Paulus si andre misjonsreise, då han vart sendt ut i lag med profeten Silas. I The Passion Translation heiter det at på kvar plass dei gjekk til, så forlet dei forsamlinga sterkare og meir oppmuntra enn ho var før dei kom. Eg trur at dette er eit normalt resultat når apostlar og profetar reiser saman til dei nystarta kristne forsamlingane. Apostlar og profetar er åndelege bygningsmenn. Dei styrkjer og byggjer opp både personar og forsamlingar. Då dei reiste frå ei forsamling la dei att noko verdifullt etter seg. Forsamlingane var sterkare og ved betre mot då dei reiste enn då dei kom.

    Paulus er jo veldig klar på at dette er målet med alle kristne samlingar: oppbygging, "lat alt tena til oppbygging!" (1 Kor 14,26). Alle nådegåver er meint å tena til det gode (1 Kor 12,7). Det som taler profetisk, taler til oppbygging, formaning og trøyst (1 Kor 14,3). Den som taler profetisk byggjer opp og styrkjer det kristne fellesskapet. Tungetale i eit offentleg møte må tydast så forsamlinga kan bli oppbygd (1 Kor 14,5). Personleg oppbygging er ikkje nok. Alt me gjer, når me er samla, må vera til nytte og oppmuntring for dei andre.

    Oppbygging og oppmuntring heng saman. Å styrkja forsamlingar er å byggja opp og oppmuntra folka som er samla. Å styrkja folk er å setja mot i dei til å gjera Guds vilje og gå på Guds veg. Det var det apostlane og profetane gjorde då dei reiste saman. Me treng desse folka i dag også. Me treng at dei reiser i lag og besøkjer forsamlingane for å styrkja dei og setja mot i dei. Når dei gjer det frigjer dei eit dynamisk liv som fører til vokster og framgang for Guds rike.

     

  • Content

    "But God's Zion people are content for they know and hear the truth. The people of praise rejoice over all your judgements, O Lord!"        Psalm 97.8  (passion translation)

    I have been thinking and meditating upon this verse that I read from my daily reading this morning. I was so grateful and felt so content! I know Him who is the Truth- Jesus Christ. I am so content that he is in my life and heart, that He is my Lord and Saviour!

    And I was thinking of other verses in the Bible that speaks of beeing content. 1. Tim.6.7-8 speaks of us that we were empty when we came into the world, so because of this food and clothes is enough to make us content.

    in Hebrew 13.5 we read" don't be obsessed with money, but live content with what you have, for you have always God's presence. For he has promised us: I will never leave you alone, never!" 

    How wonderful promises. And there are more verses saying similar things or using other words to tell the truth. 

    Then I read what the Ecclesiastes is telling in charter 11.7 and verse 8, that when people live until they are very old, they should rejoice in every day of life, but to remember that dark days will come, and then saying to the young people that it is wonderful to be young. Enjoy every minute of it. Do everything you want to do, but remember you must give an account to God.

    I met a lady today that was content and surprised, because she has become so old. Now she has lived many more years then her parents did. " Probably it is due to so much good medicine now", she said.  " Yes, there are more medicine available, but I think it is because you are prayed for and lifted up to God daily," I said to her.

    God is so good! I am so content! I am so satisfied ! First of all, because of Him! He is my Lord and He is the greatest, He is the Master, and he is the beautiful one!

    I have also other reasons to be content. I am sharing life with a wonderful good husband. I have beautiful, lovely children, grandchildren and family. I have faithful friends, I am part of a church and God's family. 

    Yes, I am so content, but still there is a longing in my heart. More of you Jesus, to know you more and more. The more I know Him, the more I love Him. Thank you Jesus! Thank you for your grace and love! 

    Text: Solveig  

  • Å forsvara ein bror

    Paulus hadde store vanskar med å bli godteken i forsamlinga. Då han prøvde å koma inn blant læresveinane, var dei redde for han og tok ikkje imot han. Fortida hans gjorde at mange ikkje hadde tillit til han. Dei rekna han som farleg og ville ikkje sleppa inn i det kristne fellesskapet.

    (more…)

  • The timings of God

    The Bible says that there is a season for everything and a time for every matter. There is an appointed time for everything and a right time to every purpose. The great challenge in life is to understand the timings and seasons of God. To me this is often a big mystery. I believe I am doing or saying the right thing, only to discover that it was the wrong time and wrong place. Therefore my actions did not produce good fruit.

    I have had many prophetic words and promises from God spoken to me. Many of them have been fulfilled. Some have partly come true and others are still to be fulfilled. Understanding the timings of God has been a big challenge. In my younger years I despised those who talked on waiting on God, for I believed that God waited for us, that he waited for our response and actions. I still belive in obeying the word of God. I do believe in acting on prophetic words. I believe we need to be quick to act when God speaks. Finding the balance between waiting for God's timing and acting out the word immediately is not easy.

    When Moses was forty years old, he acted and expected his own kin to understand that God was using him to rescue them, but they didn't! He acted according to his divine calling, but not at the right time and probably not the right way.  Only forty years later he became the leader and deliverer sent them by God. At that time both Moses and the people were prepared by God for the fulfilment of the promise. Now the timing was right.

    "The time drew near for God to fulfil the prophetic promise he had made to Abraham" (Acts 7:17). When it was time for God to keep the promise, things were set in motion for the people be be set free from slavery. In the prophetic word to Abraham God had told him about the time: after 430 years. The promise was clearly concerning the future. When the time drew near God acted to fulfil his word. 

    When Daniel was studying the prophetic word of Jeremiah, he specially pondered on the numbers of years it would take to complete Jerusalem's desolation according word of the Lord. It was seventy years. He realised that the time was near. Then he turned his face to God, asking for an answer with prayer and pleading. While he was still praying the angel Gabriel appeared to him to give him insight and understanding. The quick answer came because his prayer was given at the right time.

    There is a time for waiting and there is a time for acting. There is a time for planting and a time for uprooting what was planted. There is a time for tearing down and a time for building up. There is a time for searching and a time for losing. There is a time for speaking and a time for keeping silent.

     Lord, help us to wait on you and walk with you and always do your will!

  • Song of the clouded dawn

    Not every dawn is colourful or beautiful. Some dawns are clouded and dull. Sometimes the mornings are heavy and dark. But the dawn always bring light. Even a clouded dawn bring light. The new day may be rainy and stormy. Dark clouds are covering your abode. It is not always easy to rejoice, but we don't need to be filled with joy to come before God. We can come as we are.

    It is a good thing to make it a habit to conduct a morning watch before the face of God. We can call on God to listen to our passionate prayer. "Lord, can't you hear my groaning? Don't you hear how I am crying out to you?" At each and every sunrise I  will let God hear my voice. Even on the clouded dawn I will sing to God. Every morning I will make it an habit to bring my sacrifice of prayer to my God. Whether the dawn is sunny or clouded I will lay out the pieces of my life on the alter. And I will wait for your fire to fall on my heart. I need your fire each and every day of my life.

     

  • Er ”Yoga” alltid Yoga?

    Det har kome mange innlegg og ulike meiningar om Yoga i Dagensdebatt etter reportasjen om Yoga i kyrkjeleg regi. Det kan verka som vi til dels misforstår og snakkar forbi kvarandre. Eg har fått nokre nyanserte tilbakemeldingar som har vore nyttige. No vil eg prøva å svara på spørsmålet i overskrifta mi og voner å kunna klarleggja lite grann.

    Eg står fast ved at Yoga er ei samling av mentale og fysiske teknikkar knytt til hinduisme og buddhisme. Innlegget mitt om Yoga var meint som opplysning og ei åtvaring, men eg ønskte ikkje å seia noko nedsetjande om kristne som ser dette annleis enn meg. Gud ser til hjartet og er den einaste som kan evaluera det som føregår der gjennom bønn og meditasjon.

    Kva som er ein god kristen måte å tenkja på, må me gå til Bibelen for å finna og ikkje til humanisme, ateisme eller andre religionar. Som kristne møter me all slags påverknad i samfunnet og blir utsett for filosofi og tankegang som bryt med kristentrua. Det hender ofte at kristne tek om bord ikkjekristnetankemåtar. Ofte lever me som om Gud ikkje finst. Dette er alltid skadeleg. Vestleg rasjonalisme og materialisme er kanskje dei største fiendane for kristentrua i vår tid. Når det gjeld Yoga er eg redd for at me kan opna opp for vonde makter om me gjer rom for hinduistisk tankegang og praksis. Om det berre er snakk om kroppslege øvingar, bør me heller kalla det gymnastikk og pusteteknikk staden for ”Yoga.”

    (more…)