Psalm 119,42 Then I can answer the scoffers, for I trust in your word.
This prayer is a close follow-up to what he asked for in the previous verse. There, David prayed that God's faithful love and his good salvation should come to him, as God had promised him. Now he tells God what he will do when he experiences God's mercy and works of grace.
Salme 119,100 Eg har meir innsikt enn dei gamle, for eg tek vare på dine påbod (6490).
Dette er tredje gongen i denne bolken at David samanliknar seg sjølv med andre og kjem godt ut av det. I dette verset påstår han at han har meir innsikt enn dei gamle. Normalt er det jo slik at dei gamle har mest innsikt, for dei har levd lenge og er rike på røynsle. Det David seier viser at det ikkje alltid er dei gamle som har mest innsikt. Det same er tilfelle med Elihu (Job 32,6-9). Han var ung av år og vegra seg lenge for å seia noko. Til slutt sa han: «Det er ånda som er i mennesket, pusten frå Den Veldige, som fører til innsikt. Det er ikkje talet på år som gjev visdom, dei gamle veit ikkje alltid kva som er rett.»
Waw is the Hebrew letter that the next eight verses start with. Very few Hebrew words start with this letter, but it is often used as a conjunction as "and". The theme of this section is trust in God.
ו
Psalm 119.41Let your steadfast love come to me, O Lord, your salvation according to your promise;
Again David prays to Jehovah, the Lord, the Eternal I Am. He prays for two things, mercy and salvation. They are in some ways synonymous words in this context, because they are all about the same. When God shows mercy, we share in His salvation.
Salme 119,99 Eg skjønar meir enn alle mine lærarar, for eg grundar på dine lovbod (Strong 5715).
Det ser ut til at David blir meir og meir frimodig. Tenk, han seier at han skjønnar meir enn alle lærarane sine. Det er ein ganske dryg påstand. I førre vers sa han at han Guds bod gjorde han visare enn fiendane sine, men no seier han at han skjønner meir enn alle lærarane sine til saman. Det er tydeleg at David ikkje kjenner til Jantelova.
Salme 119,98 Ditt bod gjer meg meir vis enn mine fiendar. Det er alltid hos meg.
Det er ein frimodig påstand David kjem med i dette verset. Han seier ikkje berre at Guds bod gjer han vis, men at bodet gjer han visare enn fiendane hans. Han er ikkje stolt eller arrogant når han seier dette, for han kan sjå tilbake på ei langt liv. Han har kome langt og hatt større framgang enn dei som har stått imot han. Difor er det ikkje tome ord han kjem med, når han seier at Guds bod har gjort han visare enn fiendane hans.
Psalm 119,40 Behold, I long for your precepts; in your righteousness give me life!
David has just talked about the scorn and disgrace he gets because he stuck to God's word. With that in mind, I think what he says is very strong: "I long for your precepts!" That is a powerful statement that we need to look more closely at.
Vers 97 innleiar ein ny bolk salmen. No startar alle dei neste åtte versa med den hebraiske bokstaven, MEM. Denne bolken handlar om David sin kjærleik til Guds lov og nokre av dei velsigningane har finn i henne.
Salme 119,97 Kor eg elskar di lov (Strong 8451)! Eg grundar på henne heile dagen.
Dette inderlege utropet kjem rett frå David sitt hjarte: Å, kor eg elskar di lov! Han elskar Guds lov så høgt at han kan ikkje gøyma det i hjartet. Kjærleiken til Guds ord må uttrykkjast i ord, men det er vanskeleg å finna passande ord. Difor kjem desse inderlege orda: Å, kor eg elskar di lov. Heile salme 119 stadfestar det han seier i dette verset. Han elskar Guds ord over alle ting, for ordet kjem frå Guds hjarte. Vi har sett at han finn si lyst og glede i Guds lov fordi han elska Guds ord.
Psalm 119.39 Turn away the reproach that I dread, for your rules are good.
David prays for grace to be spared from the mockery and shame that comes from sticking to God's good laws. He is like us and obviously doesn't like to be looked down upon. He wants, as we all do, to be respected for who he is and for what he believes in. Unfortunately, he knows from bitter experience, that he is not always respected when he speaks the word of God.
Salme 119,96 Eg ser at alt som er fullkome, har ei grense, men ditt bod når uendeleg vidt.
Det er ei svært viktig sanning David her deler med oss frå si eiga oppleving. Alt det fullkomne i denne verda har ei grense, eller har ein ende, slik andre omsetjingar seier. Ingenting i denne verda varer, alt vakkert og flott går før eller seinare til grunne. Vi lever i ein forgjengeleg verden. Det finst mykje fagert å sjå i naturen, vakre landskap, skjønne og fargerike blomar og mange ulike levande skapningar. Menneske har også evne til å skapa mykje vakkert. I kunsten finn vi musikk, litteratur, maleri og skulptur, som er så fullkome at det kan ta pusten frå oss. Likevel har alt si grense og sin ende.
Salme 119,95 Dei lovlause ventar på å øydeleggja meg, eg tenkjer på dine lovbod.
David klagar over sine motstandarar, dei er lovlause og legg planar om å drepa han. Dei reknar faktisk med å lukkast i å øydeleggja han. Dei venta på ein anledning til å slå til mot han. Desse lovlause folk var trygge på at dei skulle gjera ende på han.