Erling Thu

Month: June 2018

  • My log splitter has come to an end

    As we are back in the house in the forest I have a lot of work to catch up with. I have a lot of logs that I need to split and dry for firewood for the coming winter. I am actually a bit late as the wood needs to dry at least six months before I can use it to heat the house. I think I have enough wood already to last into the new year, but I need more to come through the winter.

    As I made myself ready to start splitting the logs to make firewood, my log splitter did not work. I heard a strange sound. There was a slow movement. Then it was complete dead. I bought this log splitter about twelve years ago and it has served me well. It has been a wise investment. But now it has come to an end. No log splitting today. I must get me a new log splitting device.

    We are living in a perishable world. Nothing in this world lasts. All come to an end. Some devices may last longer than others, but in the end they will all perish. The only thing that will last is the eternal salvation in Jesus Christ. 

  • Vedkløyvaren har stoppa opp

    Ein av dei beste investeringane eg har gjort var då eg kjøpte ein vedkløyvar i 2006. Denne vedkløyvaren har vore til stor nytte og glede i alle desse åra. Me fyrer med ved frå tidleg på hausten til seint på våren. Det er ikkje lite ved som går til på eit år. Vedkløyvaren er ei oppfinning som eg set stor pris på. 

    I år er eg på etterskott med vedarbeidet. Eg har kome godt på veg, men har ikkje nok ved til neste år enno. Ein liten haug med store vedkubbar ventar på kløyving, men eg må nok saga ned nokre fleire tre. 

    Eg hadde rigga meg godt til og skulle til å kløyva vedkubbane. Då eg prøvde å starta vedkløyvaren ville han ikkje starta. Det kom ein rar lyd. Motoren sveiv seint rundt eit par gongar. Så vart det heilt stilt. Sidan har den elektriske motoren vore daud. Eg har funne ut at det går an å kjøpa ein ny motor, men han er mest like dyr som ein heilt ny vedkløyvar. Difor reknar eg med at eg kjøper ein ny vedkløyvar og håper at han vil vara lenger enn den gamle. 

  • Pakking og flytting

    Dei siste dagane har me pakka til den store gullmedalja. Me er på flyttefot. Oppdraget i Stavanger er fullført. No ventar nye eventyr med utgangspunkt i Huset i Skogen. I tre og eit halvt år har me hatt ein bustad i Stavanger. Me har brukt omlag to veker kvar månad her i distriktet. Det har vore ei rik tid der me har fått mange gode venner og me har sett Gud gjera mange gode ting mellom oss. Når me på mandag den 18. juni vender tilbake til Huset i Skogen tek me med oss mange gode minner. Me er fulle av takk til Gud og vennene her i Stavangerområdet for dei mange gode opplevingane me har hatt saman og for alle vennskapsband me har fått knytt. Me voner at desse banda berre skal verta sterkare i åra som kjem, trass i at avstanden vert større.

    I går fekk eg hjelp av Kjartan til å køyra flyttelasset til Huset i Skogen. Det sette eg stor pris på. Me køyrde opp og ned på dagen. Det tok tolv timar. Me fekk nokre gode samtalar i flyttebilen som Walter lånte oss. Opp gjennom åra har det vorte nokre dagar med pakking og flytting. Det er viktig å ikkje gro fast, men å ha lause teltpluggar slik at me kan dra når Herren kallar. 

    Denne gongen flyttar me ikkje til ein ny stad. Me flyttar frå eit leigd husvære i Stavanger tilbake til vårt eige hus i Lindås kommune i Nordhordland. Likevel flyttar me ikkje tilbake til noko som har vore. Me flyttar alltid fram og vidare med Herren. No ventar det nye eventyr og spennande tiltak i tenesta for Herren. Gud har lagt nokre tankar ned i oss om kva den nye fasen inneber, men framleis er svært mykje ope. Me liker å leva slik: opne for Andens leiing. Då er pakking og flytting ein del av livet.

  • Om ikkje Herren var min hjelpar

    Eg finn stor trøyst og indre styrke ved å be Salmane i Bibelen. Solveig og eg har no i lengre tid brukt Salmane som ei bønnebok. Morgon og kveld bruker me ei eller fleire salmar saman. Det har gjort bønnelivet vårt rikare og gjort Ordet meir levande for våre hjarte.

    I Salme 94 spør salmisten: Kven står opp for meg mot valdsmenn? Kven stig fram for meg mot dei som gjer urett? Konklusjonen hans er: Om ikkje Herren var min hjelpar, budde eg snart i det stille landet.

    Livet er på mange måtar ein kamp, nokre gonger mot ytre fiendar, men oftast mot indre fiendar. Me har ikkje kamp mot menneske i kjøt og blod, seier apostelen Paulus. Men me står i ein reell kamp. Vonde, mørke makter skyt sine brennande piler mot oss. Me sloss også mot tankar og kjensler som vil overmanna oss og lamma oss. Fordømming, anklagar, misforståingar, hovmod, mindreverdkjensle er nokre av dei tinga dei fleste av oss kjempar med. I alle høve gjer eg det.

    I denne kampen treng eg nokon som kan stå opp for meg og vera eit vern mot dei mørke tankane og vonde kjenslene som vil eta meg opp. Eg treng nokon som kan stiga fram og tala mi sak mot dei som gjer urett mot meg. Dette er ein kamp eg ikkje kan vinna åleine. Eg treng hjelp. Om ikkje Herren hadde vore min hjelpar, hadde motløysa teke meg inn i det djupaste mørkret.

    Når mitt indre er fullt av urolege tankar, har mi sjel glede av trøysta frå Gud. Han har vorte mitt vern. Trøystaren gjev meg framtid og håp. Herren er min hjelpar og framtida er trygg!

  • Toppmøtet – har Gud ein finger med i spelet?

    Media fløymer over av forsiktige kommentarar om toppmøtet mellom president Trump og formann Kim. Det ser ut til å ha gått uventa godt. På førehand har me fått mange negative spådommar om korleis møtet kom til å mislukkast. No ser det ut til å vera svært vellukka. Dei to leiarane har signert eit dokument der dei forpliktar seg til atomnedrustning på Koreahalvøya. Det er fantastisk i seg sjølv, men det står mykje arbeid att for å verkeleggjera dei gode lovnadene.

    Norske media er stort sett svært negative til president Trump. Han blir ofte framstilt som ein vinglete klovn. Kanskje sanninga er at han er ein dyktig forhandlar? Eg veit ikkje. Eg har ikkje nok kunnskap til å meina mykje om han. Toppmøtet kom i stand. Dei to leiarane har møtt kvarandre andlet til andlet. Kjemien mellom dei ser ut til å vera god. Kanskje Trump sin strategi har verka?

    Eller kanskje dette rett og slett er svar på bønn? Kristne i mange land har bede om fred og forsoning i Korea. Millionar av kristne i Korea har bede om gjennombrot i relasjonen mellom dei to landa. Den koreanske presidenten Moon har spela ei viktig rolle i å få gjennomført toppmøtet. Kan det som no hender vera Guds finger? Svarar Gud bønn? Grip Gud inn i historia? Kan Gud påverka og bøya presidentars hjarte? Kan Gud gje dei tankar om kva dei bør gjera?

    Profetane i Bibelen seier mykje om Gud som herskar over heile universet. Dei såg Guds finger i dei fleste politiske hendingar i si samtid. Dei tala om fred og forsoning som skulle koma med fredsfyrsten. Dei forkynte om våpen som skulle gjerast om til jordbruksreiskap og at Gud skulle gjera slutt på krigane på jorda. Kanskje dette toppmøtet og det dokumentet som har vorte signert kan vera ei lite steg på veg mot fred og forsoning? 

  • I skjul

    I Salme 91 snakkar salmisten om å sitja i skjul og finna ly. Han snakkar om å ha ein plass å søkja tilflukt og ha ei borg der han er trygg. Bakgrunnen for desse orda er sjølvsagt at han er utsett for urett og vondskap. Folk set snarer for han og prøver å fanga han. Andre skyt piler etter han eller kjem mot han med skarpe sverd. Han er også utsett for øydeleggjande pest og plager som herjer og drep.

    Livet er ikkje enkelt for salmisten. Det er det heller ikkje for dei fleste av oss. Me møter utfordringar og vanskar av ulikt slag kvar einaste dag. Den vonde motstandaren vår skyt sine brennande piler av fordømming mot oss. Han brøler som ei løve og prøver å skremma oss til å kompromissa og synda, for det tykkjest å vera den einaste utvegen. Dessverre har mange av oss hatt den beiske opplevinga av at kompromiss og "ei lita synd" ikkje hjelper oss ut or ei vanskeleg stode, men berre gjer alt endå meir vanskeleg for oss. Dette hadde salmisten òg lært. Difor seier han: 

    Du, Herre, er mi tilflukt og mi trygge borg! Du er min Gud som eg set mi lit til. Eg sit trygt i skjul hos deg, Du høgste. Eg finn ly hos deg, Den veldige. Eg har gjort deg til min bustad. Du skal vera med meg og verna meg på alle mine vegar. Om tusen eller titusen fell rundt meg, vil Du ta vare på meg slik at eg ikkje blir råka av dei brennande pilene eller den smittande pesten.

    Ulukkene til dei rettferdige er mange, men Herren utfrir oss frå dei alle. Herren bergar oss når me held oss til han. Han vernar oss midt i det vonde som møter oss. Han er med oss i nauda og høyrer våre fortvilte rop om hjelp. Han friar oss ut og gjev oss ære. Han mettar oss med eit langt liv og let oss få sjå hans frelse.

    I våre dagar er det mange menneske som er på flukt frå krig og urett. Dei leitar etter nokon som kan vera eit skjul for dei og gje dei ly mot forfølging og vondskap. Dei bankar på dørene våre for å søkja ein trygg tilflukt. Hjelper me dei til å finna ein bustad og ei trygg borg hos Gud og mellom oss, eller snur me ryggen til dei?

     

  • Mi sjel lengtar etter Gud

    Som hjorten lengtar etter bekker med vatn,

    Lengtar mi sjel etter deg min Gud.

    Mi sjel har vorte turr fordi eg har gløymd å drikka av deg.

    Eg har gått meg vill i det travle landet med velstand

    Og turka inn i materialismens ørken.

    No tørstar eg etter Gud,

    – etter den levande Gud!

    Lat meg få koma fram for ditt andlet,

    Så eg kan drikka meg utørst av din nåde,

    Når du smiler til meg i din kjærleik!

    Amen

  • The appointed time is in our hands

    The unveiling of Jesus Christ received by the apostle John at island Patmos is very encouraging, even though some of the visions are not easy to understand. But a joyous blessing rest upon the one who reads the message of the Book of Revelation and upon those who hear and embrace the words of this prophecy, for the appointed time is in our hands (see Rev 1:1-3).

    Most of my Bibles are saying that the appointed time is at hand, but from the Passion Translation I have come to know that this phrase may be translated differently. The Greek word "eggus"  is taken from a primary verb "agcho", which means "to squeeze" (in your hand) or "to hold the reigns" or "throttle" in your hands. Therefore this translation says that the appointed time is in your hands.

    This open up a very interesting way of understanding the book of Revelation. There is a sense in which the full understanding of the unveiling of Christ in this book is ready to be revealed when the reader is ready to receive it. The time for this unveiling of Christ is now, not the past nor the distant future.

    This is in accordance to the revelation the apostle Peter brings (1 Peter 1:5). He is saying that the mighty power of God will constantly guard us to bring us into our full salvation or deliverance. Through the new birth we have become partakers of this salvation which constantly comes through the unveiling of Christ. It is ready to be revealed and waits for our discovery. From the coming of the Spirit on the day of pentecost we have been living in the last days which are days of continual revelation and unveiling of Jesus Christ our Saviour. By faith we "grab" the promises of God, we eat the prophetic word of God, and come to understand that in Christ everything spoken of by the prophets are available for us now. The appointed time is in our hands. The kingdom of God is bursting forth, and passionate people are laying hold of its power.

     

  • Imitate

    Imitate that which is good

    Imitate the beautiful acts of love

    Imitate generous people

    Imitate those who are consistently living their lives in the way of truth

    Imitate those who are living in obedience to whatever God commands

    Imitate those who have come into an intimate experience of God's love

    Imitate those who demonstrate love in action

    Imitate those who live pure lives

    Imitate those who are consumed by godliness

    Imitate the humble servant

    Imitate those who are compassionate to foreigners

    Imitate those who are consumed with what brings pleasure to God

    Imitate those who are gentle and respectful

    Imitate those who demonstrate affectionate love, sympathy, and kindness

    Imitate those with a peaceful spirit

     

  • Det kristne forvaltaroppdraget

    Vår forståing av det kristne forvaltaroppdraget kviler for det første på det Gud sa då han skapte menneska og for det andre på dei lovnadene han har gitt oss for framtida, det er det kristne framtidshåpet. Opphav og mål for alt det skapte er i Gud. Vi er skapt i Guds bilete til å vera hans tenarar. Vi er skapt til å arbeida for å kultivera Guds skaparverk. Arbeidet med skaparverket har fått guddommeleg status fordi vi er kalla til å vidareføra Guds eigen skapargjerning fram mot hans mål som er herleggjering av skaparverket.

    (more…)