Som hjorten lengtar etter bekker med vatn,

Lengtar mi sjel etter deg min Gud.

Mi sjel har vorte turr fordi eg har gløymd å drikka av deg.

Eg har gått meg vill i det travle landet med velstand

Og turka inn i materialismens ørken.

No tørstar eg etter Gud,

– etter den levande Gud!

Lat meg få koma fram for ditt andlet,

Så eg kan drikka meg utørst av din nåde,

Når du smiler til meg i din kjærleik!

Amen