Erling Thu

Author: Erling Thu

  • Being a servant

    To be somebody
    Is to be a servant
    And not put myself at the centre to be served.
    To be somebody
    Is not to give orders and directions for others to follow
    But to lay down my life in serving others
    In whatever capacity that is needed.
    Greatness in life is only found in serving
    Only when I give my life away it finds significance.
    The dignity of being somebody
    Comes from forgetting about myself
    And meeting the most menial needs of people around me
    The deepest joy is found
    In being a blessing to others

  • A meeting at a Lutheran House of Prayer

    Tonight I have been preaching at a Lutheran House of Prayer at Askøy outside Bergen. I had been invited a while ago by their minister. I mixed up the time of the meeting and arrived half an hour too late! But I was immediately forgiven!
    The Lord had put on my heart to share with them some insight from the prophet Zechariah. The Spirit was present in a wonderful way and the people were drinking the words on my lips. The message seemed to be very well received. I felt alive and blessed as I shared the word of God with these precious saints.
    When I was finished the leader was moved as he told that he had read the same scriptures just before he came to the meeting. It was a mighty confirmation to him that I came and prophetically explained the words he had been reading himself.
    Rune Sjøblom came with me to the meeting and he got an interpretation to a message given in tongues. He was a real blessing to the people!
    God is so good!

  • Daring to be myself

    To be somebody
    Is to dare to be yourself
    And still not rely on your own strength or human resources
    But submit to the leading of the Spirit
    And draw on his mighty strength
    Allowing him to unfold his power in your life
    Enabling you to break out of all human limitations
    And enjoy the abundance of blessings
    And the liberty of God's children

    To be somebody
    Is to accept yourself the way you are
    And trust God for a supernatural life in the Spirit
    When you have learned to say no to yourself
    – say no to your own strengths and weaknesses
    But to embrace everything that God does for you
    Then you can live life to the full.

    To be somebody
    Is to accept no limitations as failures
    But as divine steppingstones
    Into the life of the Spirit
    – the life of trust
    – the life of faith
    – the life of hope
    – the life of love

  • Wings of encouragement

    To be somebody
    Is to allow words of encouragement
    To become wings of faith
    Making you ignore limitations
    Causing you to jump over walls
    Motivating you to cross borders

    To be somebody
    Is to believe and receive words
    Appreciation from unknown people
    Praise from close friends
    As seeds of greatness
    Producing desires to serve
    In greater variety and measures

    To be somebody
    Is to fly with the wings of encouragements
    To new horizons of joy
    In being connected to a new reality
    Having your life enlarged
    Being enabled to break out
    Of geographical and cultural limitations
    To explore the limitless sky
    As prophetic words are coming true
    In walking humbly with your God

  • Intervju med Gud

    For nokre dagar sidan fekk eg The Friday Fax newsletter med henvisning til nokre sider som har over 20 millionar treff på kort tid. Eg gjekk til Moments With God og klikka på Interviews with God og klikka vidare på Norwegian. Då fekk eg meg ei verkeleg god overrasking. Det kom opp flotte bilete med ein fin tekst på nynorsk! Det likte eg! Intervjuet er vel verdt å lesa!

  • A refreshing visit

    Today I have had a refreshing visit of one of my good friends, Roger Aubrey, the pricipal of The School of the Word, in Cardiff. It is always such a joy to be with my friend. He is provoking me to love and good deeds and stirring my spirit. It is refreshing just to be in his presence. He is always asking good questions and we always look to the word of God for answers.
    Roger is a true friend. I thank God for giving me such a godly man as my friend. God is so good!

  • Andens vind bles

    På ny bles Gud nytt liv inn mellom oss i ei grunnleggjande fase med utviding slik han har gjort mange gongar før. Gjennom undervisninga om grunnvollen for kristenlivet, om det å kjenna Kristus, har openberring og ny forståing kome til mange av oss. No kjem Den Heilage Ande for å føra oss vidare så det som vert bygd på grunnvollen kan verta ståande.
    Jesus sa at det berre er ved ein ny fødsel ved Den Heilage Ande at vi kjem inn i Guds rike. Den som er født av Anden vil vera leia og ført av Anden som bles som ein vind i verda. Vinden er svært følbar og har synlege verknader, men vi veit lite av kor han kjem frå eller fer av. Dei ulike årstidene er også kjenneteikna av ulike slags vindar. Når vi har ei åndeleg forståing av tida vi lever i, vil vi lettare kunna forstå korleis Andens vind bles og kva han gjer i denne tida.
    I 1.Kong.19,9-18 fortel Bibelen oss om den brennhuga profeten som var harm på Herrens vegne over synda og gudløysa i samfunnet han levde i. Då kalla Herren han til å koma og stå for hans åsyn, i hans nærvær, for det var noko han ville visa han. Medan han stod på fjellet for Herrens åsyn, kom det ein sterk storm som knuste knausar, men Herren var ikkje i stormen. Etter på kom det eit stort jordskjelv, men Herren var ikkje i jordskjelvet. Så kom det ein sterk fortærande eld, men Herren var ikkje i elden heller.
    Profeten var harm og oppøst i si ånd, men det var ikkje på den måten Herren ville koma til folket. Det var mange ting i samfunnet å verta harm over, men Herren ville i sin nåde koma på ein annan måte for å gjera sitt verk. Han kom som ein mild og linn vind som kjærleg strauk over profeten og stilna harmen hans. Herren kom ikkje i bulder og brak, men i ein stille sus av Andens vind.
    Vi treng å læra at Herren gjer kva han vil, når han vil på sin måte! I desse dagar bles Anden forfriskande krusedullvind som skapar glede og modnar hausten. I desse dagar bles Anden med sin milde og linne sus av sitt nærvær mellom oss. Det er ei tid med nåde, tilgjeving, frigjering, gjenreising og lækjedom på mange område.
    Anden vil gjera oss milde og vennlege så vi kan tala ord med lækjedom og lindring i. Når vi gleder oss i Den Heilage Ande og gjer det han vil, vil vi frigjera liv og glede i andre som vil opna seg opp og dela av det gode Gud gjer i deira liv.

  • Taking advice

    To be somebody
    Is to be humble enough to take advice from others
    To listen to the insights of my elders
    To follow the wise counsel of the experienced servant of God
    To be willing to change my mind
    To make new decisions going a new direction

    To be somebody
    Is not to compromise my vision or calling
    But to find better ways of achieving my destiny
    Through taking good counsel from godly persons
    Committing myself into the hands of God

  • Emerging churches

    There is a discussion going on among Christian bloggers on the emerging church. Andrew Jones i s leading on in the interesting discussion.
    To me it has also become an opportunity to look back and look forward as well as evaluating the present situation among the growing churches I am related to.
    We started building new churches in the early eighties facing great opposition from the traditional denominational churches. Today many of the values we introduced are common property among a large segment of the Churches in Norway. What we, among others pioneered, is now accepted at large. During these years a great change has taken place in our nation.
    But today we are facing new challenges. We who pioneered twenty years ago are now in danger of becoming settled and being part of the religious establishment. God forbid! Have mercy on us, Lord!
    The apostolic mission and the prophetic ministry are to bring the people of God towards maturity, to present them to God the way he wants his people – holy. The people of God are on a pilgrimage. We have left the present world system for something better: the Kingdom of God. As the kingdom people, as a covenant community, we are constantly forgetting what is behind, and pursuing what God is calling us into! The people of God is constantly emerging as his body, – his hands and his mouth in the present culture, to express his life and bring redemption to the society.

  • Minnedikt til mor

    Det finnest berre ei Mor!
    DSCF0105.JPG

    Det finnest stjerner i tusental på himmelen
    – men det finnest berre ei Mor!
    – Med livet sitt viste ho oss den rette vegen
    Det finnest uteljande mengder av blomar i skog og mark
    – men det finnest berre ei Mor!
    – Med sin veremåte spreidde ho ein godange av tryggleik og glede
    Det finnest tusenvis av bier som samlar honning
    – men det finnest berre ein Mor!
    – Med sine milde og søte ord turka ho tårene og lokka smilet fram
    Det finnest uteljande maur som byggjer si tue,
    – men det finnest berre ei Mor!
    – Saman med far bygde ho ein glad og trygg heim
    Det finnest millionar av glitrande doggdropar som helsar ein ny dag velkomen,
    – men det finnest berre ein Mor!
    – Ho metta oss med god mat og vermde oss med heimelaga klede kvar dag
    Det finnest tallause fuglar som syng sin song,
    – men det finnest berre ei Mor!
    – Formaningane hennar var vakrare enn all fuglekvitring
    Det finnest tusentals diamantar og edelsteinar
    – men det finnest berre ei Mor!
    – Hennar minne vekker til live gode og gilde kjensler
    Det finnest uendelege mange perler og smykke
    – men det finnest berre ei Mor!
    – Hennar trygge omtanke og milde omsorg kan ikkje verdsetjast her på jord
    Det finnest ufattelege rikdomar på denne jord,
    – men ingen rikdom er større enn det å ha ei mor!

    Det finnest berre ei Mor! – berre ei Mor med stor M! Det er Mora vår!

    Mor lærte oss å elska
    – ved å teia og lida og tena, viste ho kva kjærleik er!
    Mor gav oss lysande verdiar
    – som vi trygt kan styra livet etter
    Mor lærte oss å verdsetja den sanne rikdomen
    – det som er reint og rett, heilagt og godt, ærleg og sant
    Mor kasta glans over alle gjeremål
    – ho lærte oss å sjå det store i det små

    Mor vart gammal og skrøpeleg
    – men var krona med den kvitaste hårkrans
    – det var mest som ho bar ein glorie den siste tida
    Mor vart krokryggja og skral til beins
    – men ho vart skjønnare dess skrøpelegare ho vart
    Mor var veik og heldt på å verta hjelpelaus
    – men augene hennar var så levande og smilet var så varmt
    Mor hadde furer i ansiktet og litt skrukkute hud
    – sjukdom, strev og eit langt liv hadde sett sine vakre merke
    – dei milde furene og rynkene var som eit klassisk kunstverk
    – trass den skrøpelege kroppen var det noko så useieleg fint med henne
    – det var som ein stor kunstnar hadde teikna inn
    – sitt himmelske merke av herlegdom på henne

    Vi takkar deg Gud for Mora vår!
    Takk at du gav oss ei Mor som bar oss fram!
    Takk at du gav oss ei Mor som gav oss livet!
    Takk at du gav oss ei Mor som passa på oss!
    Takk at du gav oss ei Mor som gav oss varme klede og kjærleg omsorg
    Takk at du gav oss ei Mor som gav oss gode ord og strenge formaningar
    Takk at du gav oss ei Mor som lærte oss å be!
    Takk at du gav oss Mora vår, vi kunne ikkje ha fått nokon betre!

    Tekst: Erling Thu
    Skrive til mors gravferd den 5. des. 2002
    Kristi Thu, f. Egeland 15.10 1917 – d. 26.11.2002