Verda har nok av gudar og avgudar
idol og stjerner i sport og idrett,
i film og teater.
Men dei kan ikkje hjelpa
mennesket på nokon måte.
Gudane er så langt borte
i ei eventyr verd
dei er ikkje på jorda kor vanskane er.
Verda har nok av gudar og avgudar
idol og stjerner i sport og idrett,
i film og teater.
Men dei kan ikkje hjelpa
mennesket på nokon måte.
Gudane er så langt borte
i ei eventyr verd
dei er ikkje på jorda kor vanskane er.
Vi gjev så mange gåver,
vi gjev så mange offer,
berre fordi vi synest vi må følgja
skikkar og tradisjonar
for fødselsdagar og feiringar.
Jula med si glede og barnslege lyst er over oss på nytt! Den enkle juleforteljinga tryllar fram gode minner og varme kjensler i dei fleste av oss.
Å jul med di glede og barnslege lyst
Vi helsar deg hjarteleg velkommen
Med lysande stjerner og skinnande pynt
Med haugar av gåver – Og smekkfulle fat – av julemat
Pinnekjøt, persesylte, ribbe og fleskesvor,
Smultringar, kakemenn og sirupssnittar
Fyller magane til store og små
Heilt til storebror har ete seg lei – På det feite og søte
Og spør så fint om å få ei grov skive med sursild
Å jul med di glede og barnslege lyst
Med julenisse og juletre
Som konkurrerer med kvarandre
Om å samla og dele ut
Julegåver til alle snille barn
Som har fortent gåver
Når ein annan fyller året
Er det nokon snille barn her?
Spør nissen alltid!
Er du ikkje snill får du ikkje gåver
Frå julenissen på julekvelden
Skræmer mor og far
Når dei ikkje rår med ungane på annan måte
Å jul med di glede og himmelsk fryd
Gud er ingen julenisse
Jesus hang ikkje på noka juletre men på eit kors
Gud gjev rause gåver
Og korset skin og lyser
Frå krybba i stallen til Golgata – Og heilt til oss som bur i Bergen
Gud spør ikkje etter snille barn
Hans gåver får vi ikkje fordi vi er så gode
Gud gjev gåver til dei som er fattige i seg sjølv
Gud gjev gåver til dei som strever og kavar
og ikkje får til å vera snill i ei vond verd
Å jul med di glede og himmelsk fryd
Gud er glad i oss slik som vi er
Han gav oss sin Son – Han gav oss sin nåde
Han finn hugnad og glede i alle menneskebarna
som tek imot den store frelsa i Jesus Kristus
Tekst: Erling Thu
Som kristne treng vi å setja lyset på Guds evige plan og hensikt. Vi treng å forstå dei store linjene i det Gud gjer i verda og i samfunnet rundt oss.Det vil hjelpa oss til å vera styrt av Guds plan og vilje i alle ting.
Alle kristne er kalla til å stiga fram for Gud i bønn, lovsong og tilbeding. Vi er kalla til å leva i Guds nærvær og tilbe Gud i ånd og sanning gjennom alt vi er og gjer. Gud Fader søkjer sanne tilbedarar. Mennesket er skapt for å tilbe den einaste sanne treeinige Gud. Jesus Kristus har rive ned alle skilje og hindringar slik at vi med frimod på grunn av hans blod kan stiga fram for Gud på den nye og levande vegen han har opna for oss (Hebr.10,19-22). Den Heilage Ande som bur i oss gjer at vi ropar ”Abba, Far” med stor glede og takk over å vera Guds barn. Anden lærer oss å be og takka, han lærer oss å lovsyngja og tilbe!
Over lengre tid har eg merka meg at ein språkbruk i kristne blad og mellom kristne leiarar som forundrar meg. Det er uttrykk som dette: ”Vi lever i åndsfattige tider”; ”vi lever i vekkelsesfattige tider”; ”vi lever i ei etterkristentid”, ”misjonsvekkelsen er i tilbakegang”, ”avkristninga er kome veldig langt!” Eg trur eg skjønar kva som meinest med uttrykka, men dei avspeglar ikkje den røyndomen eg lever i.
I Bibelen finn vi mange ord og nemningar som skildrar profettenesta. Desse skildringane og titlane hjelper oss å forstå den profetiske tenesta!
Eg les i ein engelsk bibelomsetjing for tida, New Living Translation og kjem stadig over uttrykk som får meg til å tenkja over det eg les på ein ny måte. I salme 125,4 fann eg dette uttrykket: Herre, gjer godt mot dei gode, mot dei som har eit hjarta som er på bølgjelengde med deg! Frå samanhengen forstår vi at det er dei rettferdige, dei som har ein ærleg hug, som vert kalla dei gode, dei som er på bølgjelengde med Gud.
Det trengst mange hundre nye forsamlingar! Kven som helst, som Gud kallar og utrustar, kan når som helst og kor som helst starta ein ny forsamling, leia av Gud og driven av kjærleik til menneske og nød for deira frelse.