Opprop

Skjebnevalg for Norge?

Åpent brev fra kristne ledere om

kjønnsnøytral ekteskapslov

Landsmøtene for Ap, RV, SV og Venstre har i vår programfestet at Norge bør innføre en såkalt kjønnsnøytral ekteskapslov. En slik lov vil ikke lenger definere ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, men være «nøytral» i forhold til kjønn. Personer av samme kjønn vil kunne inngå ekteskap på lik linje med mann og kvinne. Partnerskapsloven blir overflødig. Som ledere i ulike religiøse sammenhenger i Bergen, har vi sterke motforestillinger mot å omgjøre og oppløse definisjonen av ekteskapet. Vi har ikke noe ønske om å kjempe mot homofile medmennesker – de har nøyaktig samme verdi og menneskeverd som alle andre – men vi ønsker å forsvare en grunnleggende samfunnsordning. Også mange homofile avviser for øvrig en kjønnsnøytral ekteskapslov.

1. Uerstattelig. Ekteskapet har i årtusener blitt forstått som et samliv mellom mann og kvinne. I menneskeslektens historie finnes det ikke noe samfunn som har likestilt enkjønnet samliv med mor-far-barn-relasjonen. I noen kulturer har det eksistert alternative samlivsformer, men de er aldri blitt likestilt med ekteskapet.

Av naturlige grunner har mor-far-barn-relasjonen alltid stått i en særstilling. Den er kulturbærende på en helt unik måte og vil aldri kunne erstattes av noen annen relasjon. Et enkjønnet samliv kan aldri frambringe barn og tilhører derfor en annen kategori.

2. Kollisjon. Kjønnsnøytrale ekteskapslover betyr at man relativiserer og oppløser mor-far-barn-relasjonen som samfunnets grunncelle. Man hevder i realiteten at foreldres kjønn er irrelevant og uten betydning for barns oppvekst og utvikling. En slik forståelse kolliderer med biologiske realiteter, årtuseners erfaring og hundre års barnepsykologisk forskning om mors og fars betydning. Mange er opptatt av at skoler og barnehager skal ha lærere av begge kjønn, men hevder samtidig at foreldres kjønn er uten betydning. Hvor er logikken?

3. Én promille. Etter 12 år med partnerskapsloven er det i dag under én promille av befolkningen som lever i partnerskap, dvs ca 1250 par. Er det god familie- og samfunnspolitikk at man lar en minoritet på én eller kanskje to-tre promille ha avgjørende innflytelse på forståelsen og organiseringen av samfunnets viktigste byggekloss – mor-far-barn-relasjonen?

4. Diskriminering? Homofile og andre seksuelle minoriteter har frihet til å leve som de vil. Men samfunnet har ingen plikt til å gi ulike minoriteter rettigheter som ikke svarer til deres samlivsmessige forutsetninger. På grunn av ulike forutsetninger og utgangspunkt foregår det en saklig og velbegrunnet forskjellsbehandling på alle områder i samfunnet. Det skjer på så varierte felter som medlemskap og aldersgrenser, lønnsvilkår og kjønnskvotering. Velbegrunnet forskjellsbehandling er ikke det samme som diskriminering.

5. Forvirring. En kjønnsnøytral ekteskapslov vil trolig gjøre det lovstridig å favorisere én «ekteskapsform» framfor en annen. Dette vil få dramatiske konsekvenser for hele samfunnets forståelse av samliv, familie og barns oppvekst. Ikke minst vil det merkes i skole og i barnehage, der all undervisning og omtale av mamma-pappa vil bli konsekvent likestilt med mamma-«mamma»  og pappa-«pappa». Slike tilstander vil lett kunne føre til stor forvirring i barns kjønnsutvikling, identitet og selvbilde.

6. Skaperordning. Kristne i alle kirkesamfunn ser på ekteskapet mellom mann og kvinne som et uttrykk for Guds skaperordning. En arbeidsgruppe av norske biskoper har uttalt: «Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen og må anses som kirkesplittende vranglære.» Høsten 2004 avviste samtlige biskoper en kjønnsnøytral ekteskapslov.

7. Relativismens diktatur? Hundretusener av kristne vil aldri la seg presse til å oppgi sin overbevisning om at ekteskapet er Guds gode skaperordning. Ønsker politikerne nå å lovfeste en radikal kjønnsideologi som gjør det lovstridig å hevde at mor-far-barn-relasjonen er unik? Vil kirker og institusjoner som ikke tilpasser seg, møte tvang og straffereaksjoner? Hvis så er tilfelle, er vi trolig på vei mot det pave Benedikt XVI nylig kalte «relativismens diktatur».

8. Valget. Dersom kjønnsnøytral ekteskapslov blir innført i Norge, vil det være en alvorlig svekkelse av den kulturelle og kristne grunnvollen som det norske samfunn har bygd på i tusen år. Viktige samfunnsverdier og bibelske prinsipper står på spill. Disse kjensgjerningene bør veie tungt ved høstens Stortingsvalg.

Noralv Askeland, leder av Kristent Nettverk

Gerd og Morten Askeland, pastor, Kristent Fellesskap

Berit Helen og Sverre Bjørnhaug, rektor, Veien Bibelskole

John Malvin Eriksen, Bergen Misjonsmenighet

Gunnar Ferstad, bysekretær Bergens Indremisjon

Arvid Andreas Fosse, sokneprest i Salhus menighet, Den Norske Kirke

Øystein Gjerme, pastor, BergensKirken

Øyvind Hansen, pastor, Fellesskapskirken

Stig Magne Heitmann, pastor, Sandsli Menighet

Jon-Inge Heldal, pastor, Kristkirken

Audun Hellemann, prest, Den Norske Kirke

Eivind Bjørnar Hetlevik, prest, Den Norske Kirke

Vidar Hovden, Pastor i Adventistkirken i Bergen

Osvald Instebø, forstander, Pinsekirken Tabernaklet

Rolf Helen Iversen, pastor, Kristkirken

Leif S. Jacobsen, pastor Levende Ord

Tom G. Johnsen, pastor, Metodistkirken, Centralkirken

Torill og Arne Mathiesen, ledere, Kings Kids Hordaland

Bruce McKibben, formann, Farshuset

Torsten Mentzoni, Konstituert forstander, Pinsekirken Tabernaklet

Oddvar Moi, kapellan i St. Paul katolske kyrkje

Aud Rose og Jan Otto Nesse, ledere, Menigheten Kristen Enhet

Leif Erik Nilsen, pastor, Frikirken

Knut Osland, daglig leder, Bergen Bibelskole

Astrid og Reidar Paulsen, pastor, Kristkirken

Geir Sakseid, prest i Bergen Internasjonale Menighet (Den norske kyrkja)

Tor Øyvind Sandaker, Regionleder – Kristent interkulturelt arbeid, Bjørgvin

Ann Christin Strøm, leder, Felleskristelig Bønnenettverk

Solveig og Erling Thu, forkynnere, Kristent Fellesskap

Per Toppe, ungdomsarbeider i Salhus menighet, Den Norske Kirke

Nichola og Tore Vindenes, pastorpar, Askøy Misjonsmenighet

Atle Yndesdal, forkynner, Evangeliekirken

Torbjørn Aamli, kapellan, Den Norske Kirke

Leave a Reply

Comments

2 responses to “Opprop”

  1. Paul Sunde Avatar
    Paul Sunde

    Tusen takk for den innsatsen du gjør med å stå i gapet og vasle om det som er viktig for kristne å verne om, Erling.

  2. October Avatar

    Til dine åtte punkter.
    1. En kjønnsnøytral ekteskapslov definerer kun de legale forholdene i et ekteskap. De kulturbærende elementene man tillegger dette skapes i de ulike livsynnssamfunnene, som selv skal velge hvilke rammer de vil ha rundt ekteskapsinngåelsene. Det er overdrevent å tro at å gi partnere samme legale rettigheter skal endre særlig på dette. Tilgangen til de samme legale rammene vil heller ikke gi dem muligheten til reproduksjon, så der kan man vel være ganske trygg. Det er jo heller ikke slik at dere vil forby ekteskap uten barn.
    2. Det dere her snakke om angår homofil adoposjonsrett mer enn kjønnsnøytralt ekstekapslovgivning.
    3. Irrelevant argument som bare viser at skrekken for en kjønnsnøytralt ekteskap er overdreven. For med slike tall så skulle det jo være lite i veien for å kunne gi partnere de samme legale rettigheter som andre som vil dele livet sammen.
    4. “Velbegrunnet forskjellsbehandling er ikke det samme som diskriminering”. Ja, men hvem skal definere velbegrunnet, slik at vil kan forskjellsbehandle deretter. Jeg foreslår at det ikke er statens oppgave. Et bærende prinsipp for statens reguleringer bør være “min frihet slutter der din begynner”. Men når andres frihet ikke går ut over andre, da bør ikke staten legge reguleringer i veien.
    5. Dette blir usaklig. Alle barn har en mor og en far, det skal ingen legge skjul på. Med eller uten kjønnsnøytralt ekteskap, og homofil adposjonsrett. Her bedriver dere overdreven skremselspropaganda.
    6. Det er ikke statens rolle å drive religion. Staten bør være religionsnøytral. Det bærer svært galt av sted når statens rammer skal følge en religion, og diskriminere på bakgrunn av det. De kristen ekteskapelige rammene skal Kirken stå fritt for å definere. Men de statlig legale grensene må være religionsnøytrale. Dette er et prinsipp som er svært viktig. Og det prinsippet må være det samme i Norge og land med kristne som største gruppe religionsutøvere, som i land hvor de dessverre styrer etter islamske lover. Prinsippet er det samme. Dessuten står jo ikke kristendommen spesielt sterkt heller i Norge. Det er bare rundt halvparten som definerer seg som kristne. Det er således åpenbart at politikken ikke må diskriminere på grunnlag av religion.
    7. Å hevde at mor-far-barn releasjonen er unik går for det første inn under ytringsfriheten. For det andre så kan ingen benekte at den er unik, siden et barn nødvendigvis må ha en biologisk mor og far, og ingen vil benekte dette. Kirken skal få lov å legge sine rammer rundt ekteskapet. Men det er forskjell på å hevde sin egen oppfatning og å skulle ha rettigheter til å diktere andre oppfatninger.
    8. Dere er selvsagt i deres fulle rett til å mane til gjenkristning av Norge. Jeg for min del vil ikke ha noen oppfatninger av hva slags livssyn folk skal ha. Og staten bør i alle fall ikke ha noen oppfatninger av hva som er “rett” livssyn.

Discover more from Erling Thu

Subscribe now to keep reading and get access to the full archive.

Continue reading