1. Uerstattelig. Ekteskapet har i årtusener blitt forstått som et samliv mellom mann og kvinne. I menneskeslektens historie finnes det ikke noe samfunn som har likestilt enkjønnet samliv med mor-far-barn-relasjonen. I noen kulturer har det eksistert alternative samlivsformer, men de er aldri blitt likestilt med ekteskapet.

Av naturlige grunner har mor-far-barn-relasjonen alltid stått i en særstilling. Den er kulturbærende på en helt unik måte og vil aldri kunne erstattes av noen annen relasjon. Et enkjønnet samliv kan aldri frambringe barn og tilhører derfor en annen kategori.

2. Kollisjon. Kjønnsnøytrale ekteskapslover betyr at man relativiserer og oppløser mor-far-barn-relasjonen som samfunnets grunncelle. Man hevder i realiteten at foreldres kjønn er irrelevant og uten betydning for barns oppvekst og utvikling. En slik forståelse kolliderer med biologiske realiteter, årtuseners erfaring og hundre års barnepsykologisk forskning om mors og fars betydning. Mange er opptatt av at skoler og barnehager skal ha lærere av begge kjønn, men hevder samtidig at foreldres kjønn er uten betydning. Hvor er logikken?

3. Én promille. Etter 12 år med partnerskapsloven er det i dag under én promille av befolkningen som lever i partnerskap, dvs ca 1250 par. Er det god familie- og samfunnspolitikk at man lar en minoritet på én eller kanskje to-tre promille ha avgjørende innflytelse på forståelsen og organiseringen av samfunnets viktigste byggekloss – mor-far-barn-relasjonen?

4. Diskriminering? Homofile og andre seksuelle minoriteter har frihet til å leve som de vil. Men samfunnet har ingen plikt til å gi ulike minoriteter rettigheter som ikke svarer til deres samlivsmessige forutsetninger. På grunn av ulike forutsetninger og utgangspunkt foregår det en saklig og velbegrunnet forskjellsbehandling på alle områder i samfunnet. Det skjer på så varierte felter som medlemskap og aldersgrenser, lønnsvilkår og kjønnskvotering. Velbegrunnet forskjellsbehandling er ikke det samme som diskriminering.

5. Forvirring. En kjønnsnøytral ekteskapslov vil trolig gjøre det lovstridig å favorisere én «ekteskapsform» framfor en annen. Dette vil få dramatiske konsekvenser for hele samfunnets forståelse av samliv, familie og barns oppvekst. Ikke minst vil det merkes i skole og i barnehage, der all undervisning og omtale av mamma-pappa vil bli konsekvent likestilt med mamma-«mamma»  og pappa-«pappa». Slike tilstander vil lett kunne føre til stor forvirring i barns kjønnsutvikling, identitet og selvbilde.

6. Skaperordning. Kristne i alle kirkesamfunn ser på ekteskapet mellom mann og kvinne som et uttrykk for Guds skaperordning. En arbeidsgruppe av norske biskoper har uttalt: «Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen og må anses som kirkesplittende vranglære.» Høsten 2004 avviste samtlige biskoper en kjønnsnøytral ekteskapslov.

7. Relativismens diktatur? Hundretusener av kristne vil aldri la seg presse til å oppgi sin overbevisning om at ekteskapet er Guds gode skaperordning. Ønsker politikerne nå å lovfeste en radikal kjønnsideologi som gjør det lovstridig å hevde at mor-far-barn-relasjonen er unik? Vil kirker og institusjoner som ikke tilpasser seg, møte tvang og straffereaksjoner? Hvis så er tilfelle, er vi trolig på vei mot det pave Benedikt XVI nylig kalte «relativismens diktatur».

8. Valget. Dersom kjønnsnøytral ekteskapslov blir innført i Norge, vil det være en alvorlig svekkelse av den kulturelle og kristne grunnvollen som det norske samfunn har bygd på i tusen år. Viktige samfunnsverdier og bibelske prinsipper står på spill. Disse kjensgjerningene bør veie tungt ved høstens Stortingsvalg.

Noralv Askeland, leder av Kristent Nettverk

Gerd og Morten Askeland, pastor, Kristent Fellesskap

Berit Helen og Sverre Bjørnhaug, rektor, Veien Bibelskole

John Malvin Eriksen, Bergen Misjonsmenighet

Gunnar Ferstad, bysekretær Bergens Indremisjon

Arvid Andreas Fosse, sokneprest i Salhus menighet, Den Norske Kirke

Øystein Gjerme, pastor, BergensKirken

Øyvind Hansen, pastor, Fellesskapskirken

Stig Magne Heitmann, pastor, Sandsli Menighet

Jon-Inge Heldal, pastor, Kristkirken

Audun Hellemann, prest, Den Norske Kirke

Eivind Bjørnar Hetlevik, prest, Den Norske Kirke

Vidar Hovden, Pastor i Adventistkirken i Bergen

Osvald Instebø, forstander, Pinsekirken Tabernaklet

Rolf Helen Iversen, pastor, Kristkirken

Leif S. Jacobsen, pastor Levende Ord

Tom G. Johnsen, pastor, Metodistkirken, Centralkirken

Torill og Arne Mathiesen, ledere, Kings Kids Hordaland

Bruce McKibben, formann, Farshuset

Torsten Mentzoni, Konstituert forstander, Pinsekirken Tabernaklet

Oddvar Moi, kapellan i St. Paul katolske kyrkje

Aud Rose og Jan Otto Nesse, ledere, Menigheten Kristen Enhet

Leif Erik Nilsen, pastor, Frikirken

Knut Osland, daglig leder, Bergen Bibelskole

Astrid og Reidar Paulsen, pastor, Kristkirken

Geir Sakseid, prest i Bergen Internasjonale Menighet (Den norske kyrkja)

Tor Øyvind Sandaker, Regionleder – Kristent interkulturelt arbeid, Bjørgvin

Ann Christin Strøm, leder, Felleskristelig Bønnenettverk

Solveig og Erling Thu, forkynnere, Kristent Fellesskap

Per Toppe, ungdomsarbeider i Salhus menighet, Den Norske Kirke

Nichola og Tore Vindenes, pastorpar, Askøy Misjonsmenighet

Atle Yndesdal, forkynner, Evangeliekirken

Torbjørn Aamli, kapellan, Den Norske Kirke