Salme 119,73 Dine hender har skapt meg og halde meg oppe. Gjev meg skjøn så eg lærer dine bod!
Dette verset innleiar den tiande bolken i Salme 119. Alle versa frå 73 til 80 startar med den hebraiske bokstaven jod. I det første verset i denne bolken startar David med å peika på noko svært viktig: Du har skapt meg og halde meg opp.
Dette er noko vi stadig treng å minna oss sjølv på. Vi er skapte av Gud. Ei guddommeleg skaparhand forma oss på forunderleg vis i morsliv. Vi er skapte eineståande. Tenk på kroppen med sine mange lemer og funksjonar. Tenk på det indre mennesket. Vi har alle vår eigen personlegdom. Vi har alle fått tildelt evner og gåver, men i ulikt mål. Når vi tenkjer på at vi er skapte i Guds bilete, skapte for fellesskap med Gud og menneske, har vi mange grunnar til å æra og takka Gud. I kjærleik forma Guds kunstnarhand oss til det mennesket vi er. Vi er spesielle. Vi er elska av Gud. Han ville ha oss og difor er vi til.
(more…)