To be somebody
is to give your blog
or any project you started new life.
It is to start afresh
over and over again
never giving up
the hope of creative life
as you let the artistic veins be filled
with expressions of joy
each time you overcome
an obstacle of boredom
Psalm 119:13 With my lips I declare all the rules of your mouth.
In this verse we find a content and satisfied tone. David tells of how he has built up and encouraged God's people with what he himself had learned from God's law. This is something he has done in daily life in his conversations with people. This is something he's doing all the time. He says he likes to say what the Word of God says. This is not a quiet process in his heart, but he does it with his lips. He quotes the word of God aloud, both for himself and for others to the hear what God's law says.
Salme 119,70 Deira hjarte er sløvt av feitt, men eg frydar meg over di lov (Strong 8451).
Eg liker David sine poetiske skildringar av dei gudlause og frekke motstandarane sine. Her seier han at deira hjarte er sløvt av feitt. Dei forstår ingenting! Dei manglar fullstendig innsikt i Guds lov. Dei manglar forståing. Dei veit ikkje kva dei snakkar om når dei frekt og overmodig dekkjer oss med løgnene sine. Dei er ufornuftige, jamvel om dei kan ha høg utdanning. Dei er som dårar, tullingar og dummingar når dei motarbeider Guds lover. Deira hjarte er sløvt av feitt!
Salme 119,69 Dei frekke svertar meg med løgn, eg tek vare på dine påbod (6490) av heile mitt hjarte.
David stod i den same kampen som vi opplever i dag. Folk som held fast på Guds ord og frimodig forkynner Guds ordningar, for ekteskap og samliv til dømes, møter stor motstand. I vår Bibel kallar David desse folka for frekke, og kan også omsetjast stolte, arrogante, ugudelege, ovmodige. Det er folk som ikkje har respekt for Gud og hans ord. Dei trur dei veit betre enn Gud. Dei er hovmodige og frekke.
Psalm 119:12 Blessed are you, O Lord; teach me your statutes!
Blessed are you, Lord! The psalmist is personal when he says, "you, O Lord," and he is full of admiration and worship. You are marvelous, Lord, who has given us such good and glorious law. That law testifies about how loving and caring you are. This law shows us your glorious and holy character. Your law is good, holy and spiritual, so we worship and praise you who have given us your life-giving words.
Blessed are you, O Lord! This is some of the best we can say both about God and to God. When we use this term, we say that he is perfect, that he is worthy of worship and praise.
Salme 119,68 Du er god, og det du gjer, er godt. Lær meg dine forskrifter!
Her startar David verset med å seia noko om Guds natur og hans gjerningar. «Du er god, og det du gjer er godt!» Det gode Gud gjer spring ut frå hans gode natur. Dette har David opplevd. Han har gjennom eit langt liv oppdaga at Gud er god og at alt han gjer spring ut frå hans gode vesen. Hos Gud er det fullkome samsvar mellom det han er og det han gjer.
Vi kan også seia med stort frimod at Gud er god og at alt han gjer er godt. Dette er ei djup bibelsk sanning til alle tider. Likevel er det ikkje alltid at vi verkeleg forstår kva dette inneber. For somme vil det innebera at Gud er snill og for andre vil det seia at berre det dei opplever som godt for dei, kjem frå Gud. Begge desse meiningane innskrenkar Gud og gjer han mindre enn han er.
Psalm 119.11 I have stored up your word in my heart, that I might not sin against you.
This is also a word that has followed me from my youth. I have experienced what the psalmist is talking about. Therefore, I have written this truth in one of the first pages of my Bible: This book will keep you away from sin, or sin will keep you away from this book. There is a deep truth to this.
When we store God's Word deeply in our hearts, we will be led and motivated by the Word to do what is right and good and to avoid that which is sin. With the Word of God in our hearts, we will be aware of what God wants to do for us and through us. When the word of God dwells in our hearts, we will know God's will and be able to choose the right path when we have to make choices.
Salme 119,67 Før eg vart audmjuka, var eg på villspor, no held eg det du har sagt.
Det rører meg å lesa dette verset. David er jordnær og personleg. Han opnar opp livet sitt på ein ærleg måte. Slik er han eit stort førebilete for oss. Han er ikkje redd for å innrømma at han har gjort feil. Han seier ope at Gud tukta han og audmjuka han, fordi han var på villspor.
I Salme 19,13 seier David noko som har vore ein vekkjar for meg: «Kven kjenner sine eigne feilsteg? Frikjenn meg for dei eg ikkje veit om!» Det er ikkje alltid vi forstår at vi gjer feil. Vi kan vera på villspor utan å vera klar over det. Å vera på villspor er å slutta eller å gløyma å leva etter Guds ord. Då er det godt å vita at Gud ikkje slår hand av oss, men grip inn for å berga oss.
Psalm 119.10 With my whole heart I seek you; let me not wander from your commandments!
In most of the psalms we find praise, prayers and confessions of faith and doctrine. We have already seen this in Psalm 199 as well. In verse two he talks about the joy and blessing those who seek the Lord receive from him. This is probably what David has in mind in this tenth verse when he prays this prayer: I have longed passionately for you with all my heart, do not let me depart from your commands!
Most Norwegian versions says, I seek you (in present), while many English versions say, I have sought you (in the past). This is something that goes on throughout the different versions of the Psalms. It is translated at different times, some translations are in the present and others are in the past. I do not have enough language knowledge to say anything about what is right, but find it interesting to notice. Here in this verse (10) it is not so important, but the psalmist will emphasize that he has sought God out of the whole heart and still does so. He has tasted the joy and blessing it is to seek God and keep His word. This is something he will not lose. Therefore he prays as he does: Do not allow me to depart from your words.
Salme 119,66 Gjev meg kunnskap og godt vit, eg stolar på dine bod!
Eg liker denne bønna David ber i dette verset. Det er ei viktig bønn å be kvar einaste dag. Han ber om kunnskap og vit til å leva ut Guds ord i kvardagen. Dette er noko som ligg han på hjartet og det burde vera like viktig for oss. «Lær meg å verdsetja og forstå boda dine!» «Gje meg forstand til å ta gode avgjerd i samsvar med ditt ord!» Herre, hjelp oss å velja det rette, det som er godt og sant, etter dine lover! Vi treng kunnskap og godt vit frå Guds bod for å kunna ta kloke val i kvardagen og leva på ein vis måte.