Hindra han ikkje

Mark 9,38–42

Johannes fortel at dei såg ein mann som dreiv ut vonde ånder i Jesu namn. Dei prøvde å stoppa han, fordi han ikkje følgde dei.

Eg merkar meg at han seier oss, ikkje deg. Mannen følgde ikkje oss. Det er den gamle freistinga i all kristenliv: å gjera fellesskapet vårt til målestokken for kven som høyrer Jesus til.

Jesus seier: Hindra han ikkje. Den som ikkje er imot oss, er for oss.

Eg har levd lenge nok til å ha sett mange grenser bli trekte mellom kristne. Rett lære, rett rørsle, rett måte å be på. Eg har trekt nokre av dei sjølv. Og eg har fleire gonger opplevd at Gud var i verksemd på den andre sida av ei grense eg hadde vore sikker på.

Så seier Jesus noko om det minste av alt: Den som gjev dykk ein kopp vatn fordi de høyrer Kristus til, skal ikkje missa løna si. Ein kopp vatn. Det er nesten ingenting. Men det blir sett.

Og straks etterpå kjem det harde ordet om kvernsteinen, for den som får ein av desse små som trur, til å falla. Eg les det som motsett side av same sak. Det minste gode blir hugsa. Og det å stengja nokon ute frå trua er ikkje ein liten ting.

Leave a Reply

Comments